Vis interesse. Spør mer. Våg å være

Vi alle har en psykisk helse, og den er det er viktig at vi tar vare på.  Verdensdagen for Psykisk helse i fjor hadde som tema å gi tid. Fokuset var og være tilstede i sitt eget liv og tilstede for andre. I år er temaet: Spør mer. Målet er å øke kunnskap om hva som styrker den psykiske helsen vår.  Når jeg leser sitatet for temaet i år, som er: Vær oppmerksom, vise interesse og spør mer, så gir det meg noen tanker, og spørsmål som Hvordan har vi studenter det egentlig?  

I en hverdag med en pandemi og bekymringstanker, er det lettere sagt enn gjort å ta tak i utfordringer som vi studenter møter på vår vei på hjemmebane eller i skolehverdagen.  Det å tørre å si ifra, det å tørre å lytte og det tørre å være seg selv kan være lettere sagt enn gjort, når vi blir møtt med negative kommentarer,  istedenfor at vi blir møtt med åpne armer, og at vi blir tatt på alvor.

For jeg skal være ærlig med deg. Det å tørre å være seg selv, det å tørre å si ifra,  og det å tørre å stå i ting som er vanskelig, er ikke alltid det letteste, men noe jeg har erfart er at når jeg gjør ting som er utfordrende, så får jeg nye erfaringer, jeg lærer mer om meg selv, jeg kan bli mer bevisst på mitt eget tankemønster, som gir meg mestringsfølelse som videre gir en motivasjon for veien videre i livet.  Det å tørre å være den som sier ifra, er kanskje ikke alltid det letteste, men det er en god start.

Vi studenter har viktige oppgaver foran oss. I tillegg til å være en student, er vi kanskje en storesøster, eller en lillesøster,  en storebror eller en lillebror.  Noen er kollegaer, noen er kjæreste, noen er en kompis eller ei venninne. Å stå i vanskelige ting sammen styrker vår psykiske helse. Det kan være med på å bryte ned negativt tankemønster, det kan øke selvtilliten, det kan styrke vennskapet.

Ensomhet

Iløpet av livet vil noen eller mange av oss oppleve ensomhet. Særlig i denne pandemien, har det vært ekstra vanskelig, med tanke på at ikke alle har noen å bo sammen med. For noen fungerer det fint å bo alene, men det er ikke alle som opplever det samme, noe jeg har full forståelse for.

Det er i en slik periode det da er viktig å se oss rundt, se hverandre, og se de som står utenfor. For hvor mange av oss har vært innom tanken om at vi kanskje skal sende en melding å høre hvordan dagen har vært, eller hadde tenkt på å høre med din medstudent om noe, men så har det ikke blitt gjort allikevel? Det er nå vi har en mulighet til å endre på dette. Det er nå vi studenter må finne alt mot i oss, og tørre å ta tak i det som er vondt, og å våge å spørre.

La oss heller støtte hverandre i det som er vanskelig. La du være den første som går bort til din medstudent,  Vær den første som ringer.  Det trenger ikke å være en lang melding, og det trenger ikke å stå veldig mye i den.  Det trenger ikke å være en lang samtale. Det som er viktig er at du prøvde, og at du gjorde det. Når vi spør, lærer vi om  og av hverandre. Vi blir også kjent med hverandre.  Vi kan utveksle erfaringer. Hver gang du spør, så kan du lære noe nytt.

Men det som betyr noe er det første steget som du tok.  

Så kjære student, jeg vil at du som leser dette, skal sette av litt tid til å tenke over dette spørsmålet:

Når var det du sist tenkte på å sende en melding, eller ringe en person som du hadde i tankene dine her om dagen?  

Tørr å vær tilstede. Tørr å lytt. Våg å være.  Vi skal klare dette sammen.

Hvor kan vi studenter få hjelp, og hvem kan vi kontakte når vi trenger det?

Som student er det viktig å være klar over at det alltid er hjelp å få. Det første steget med å si ifra er ikke alltid lett, men ingen vil at noen skal bære på tunge tanker alene. Har du noe på hjerte som du ønsker å få hjelp og veiledning med, så er det viktig å ta kontakt.

Nedenfor er det en liste over telefonnummere som kan ta kontaktes når dere skulle trenge det.