Vi må stå sammen om å redde jordkloden, men ikke glemme hva vi selv trenger for å overleve!
«Ved Therese Fostervold Mathisen, PhD, ernæringsfysiolog ved Avd. Helse og Velferd.»
Jeg leser med interesse artikkelen fra en av våre studenter i dagens «Broen Studentavis» og er glad for å se engasjementet for helse, og ikke minst kosthold. Unge som aktivt viser interesse for hvordan de bedre kan ivareta både egen helse og også mer bærekraftige valg, og som viser handlekraft ved å endre vaner, ønsker vi å se mer av!
Samtidig ser jeg at påstandene i artikkelen trenger å nyanseres både utfra et perspektiv med menneskers ernæringsbehov i fokus, og utfra hva vi faktisk har dokumentasjon for å påstå.
De norske kostholdsrådene fremmer også mer plantebasert kosthold!
De norske kostholdsrådene[1] har stort fokus på at vi helsemessig vil ha en stor fordel av å velge mer plantebasert kosthold, hvilket konkret gjenspeiles i 3 av disse 12 rådene. Nordmenn har et stykke igjen før vi har kommet helt i mål med dette[2], og spesielt valg av fiberrike kornprodukter og mer grønnsaker, er helsefremmende valg vi må ha økt fokus på. Samtidig som at dette er råd som både er helsefremmende, bærekraftig og som ivaretar politiske interesser, bør det påpekes at Norges står i en særstilling mht å gjøre god plass til kjøtt i kostholdet. Vi er et land med stor andel utmark, som altså er landområder med begrenset bruksmåte. Husdyrene våre kan derimot beite på disse områdene, og således i liten grad belaste andre områder som egner seg godt for dyrking av korn, grønnsaker og frukttrær.
Kumelken er vanskelig å erstatte i et ernæringsperspektiv
Kumelken er lite sammenlignbar med andre plantemelk-produkter; den er rett og slett unik. Kumelken er ikke bare en utrolig god proteinkilde, men består også av et vidt spekter av mineraler og vitaminer som er vanskelig å finne i plantemelkprodukter. Vi er unikt heldig således her i Skandinavia, fordi over 85% av oss er genetisk godt tilpasset til å tåle melk (hvilket er i motsetning til for eksempel enkelte land på det Afrikanske kontinent, der tilstanden er mer eller mindre helt motsatt). Med en slik unik genetisk tilpasning, har vi altså muligheten til å utnytte denne tilgjengelige råvaren, og samtidig legge grunnlag for god helse. De fleste har fått med seg at melken er en unik kalsiumkilde. Faktisk så unik, at dersom du skal matche kalsiuminnholdet i 3 glass melk, må du innta for eksempel 14 dl spinat (!), eller litt i overkant av 4 dl mandler (sistnevnte gir deg også et overskudd på langt mer enn 1000 kcal ekstra!). En annen ting som gjør melken unik, er innholdet av jod. Jodmangel er faktisk en av verdens største ernæringsutfordringer, og en relativt ny rapport slår alarm om tilstanden også i Norge[3]. Vi drikker nemlig stadig mindre melk, og er for dårlig på å spise fisk; dette er de to hovedkilder vi har til jod som gjør det mulig å nå dagsbehovet vårt. Konsekvenser av utilstrekkelig jodinntak, er stoffskifteutfordringer hos voksne og ulike grader av mentale/kognitive og fysiske utviklingsmangler hos barn.
Mange plantebaserte melk smaker godt, om ikke bedre enn kumelk, og er sunnere for kroppen.
-Ellen Sollie (sitat)
Vel, «smaken er som baken…» Jeg personlig har enda ikke smakt god plantemelk, men respekterer at noen finner denne god. At den er sunnere for kroppen er dessverre et langt stykke fra sannheten, dersom vi skal vurdere den i et ernæringsperspektiv[4].
Lokalprodusert er bra!
Å kjøpe lokalprodusert mat er noe vi absolutt bør etterstrebe. Det kan argumenteres for både politisk, helsemessig og utfra globale samfunnshensyn (bærekraft!). Frittgående høns er en ting; at de får gå ute er en annen ting, og at de fores slik at eggene blir sunnest mulig for oss, er en tredje ting. Vi får kanskje ikke redusert CO2 utslippet fra eggproduksjon per se, men vi får kanskje spart litt i CO2 belastningen fra transport over landegrenser.
Men glem ikke egne ernæringsbehov!
Avslutningsvis forteller artikkel-skribenten at «Et vegansk kosthold er trolig den mest betydningsfulle måten du kan redusere din negative påvirkning på jorden». Skal jeg sette det riktig på kanten, kan jeg støtte dette til det fulle, fordi et vegansk kosthold ikke er til å overleve på som menneske.
Du får hverken i deg D-vitaminer, B-12, eller jod i veganske valg, da disse næringsstoffer kun finnes i animalsk mat[5],[6]. Det er videre svært utfordrende å få i seg nok jern, sink og kalsium, da de vegetabilske kilder innehar lavere biotilgjengelighet av disse næringsstoffer. Dette skyldes en del plantestoffer (bla fytinsyre og oksalsyre, men også kostfiber) som gjør fordøyelse og opptaket av disse vegetabilsk baserte næringsstoffer vanskelig. Videre bør man kunne en god del om ernæring/kosthold for å sikre seg nok omega-3, proteiner og energi, spesielt dersom man også er en del fysisk aktiv.
Disse påpekte utfordringer kan løses med kosttilskudd dersom man velger å leve vegansk. Og da kan man spørre seg; hvor bærekraftig er det for individet å spise vegansk, dersom maten i seg selv ikke klarer å dekke de grunnleggende ernæringsbehov?
Full støtte til mer plantebasert kosthold!
Som ernæringsfysiolog
vil jeg gi full støtte til engasjementet for mer plantebasert kosthold. Det er
bra for helsa vår, og det er bra for kloden. Men i et litt egoistisk human-perspektiv;
hvem er det vi redder kloden for, dersom vi ikke samtidig passer på å ivareta
egne behov?
[1] De 12 norske kostholdsrådene: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
[2] Utviklingen i Norsk Kosthold 2020: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf/_/attachment/inline/0d856999-7cec-49ac-a580-db2664506be3:265cbe603d4cf786d5fbf2272c6c34a36e4cb540/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf
[3] Jodmangel i Norge: http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf
[4] Milk versus milk like beverages: https://www.mysportscience.com/post/2016/12/07/milk-versus-milk-like-beverages
[5] Derfor gir ikke plantemat deg nok vitamin B12: https://bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/3135-mat-med-falsk-vitamin-b12
[6] Matvaretabellen: https://www.matvaretabellen.no/
