Verdensdagen for selvmordsforebygging: – Det er viktig at vi studenter snakker sammen

Dagen i dag, 10 september,  er for mange en spesiell dag, det er verdensdagen for selvmordsforebygging. Dette er en dag hvor man skal stå sammen for å forebygge. Det å snakke om det vanskelige temaet er det få som gjør, fordi mange synes det er vondt.

I en studiesituasjon er det ofte mye som endrer seg, over kort tid. For noen kan dette bli en stor omveltning … Derfor er det viktig at vi snakker om forebygging av selvmord, og hvor enkelt det er å bli påvirket av ting rundt oss. Vi mennesker må bli flinkere til å snakke sammen, på godt og vondt.

Årene man studerer er en betydelig tid for unge voksne. Dette er for mange første gangen de flytter ut og bor lengre unna familie og vennekretsen og kan derfor begynne å føle på ensomheten. Diverse kilder av stress og ensomhet kan være grunner til at selvmord er den andre største dødsårsaken blant studenter. Derfor er det viktig at vi studenter inkluderer alle rundt oss, snakker med hverandre og inviterer til sosiale lag (ikke mer en 20 avgangen grunnet Covid-19)

Stress

Det å starte med studier er en stor overgang fra videregående skole. Det er mer akademisk press, man har trangere økonomi og man har kastet seg inn i et nytt miljø med nye mennesker. Dette stresset leder til unormale vaner slik som forstyrret søvn, dårlig ernæring og mangel på trening. En fysisk dårlig person blir ofte psykisk dårlig i tillegg. Når du som student skjenner du ikke har overskuddsenergi til andre ting, som f.eks være litt sosial, rydde etc, er vårt tips å ta kontakt med foreleser, eller SIØ. Det er viktig å snakke med noen før man blir helt utbrent.

Advarsel, de neste paragrafene inneholder opplysninger som kan være sensitivt.

Hvem er i risikosonen for å begå selvmord?

De største faktorene for unge som begår selvmord:

• Et tidligere selvmordsforsøk
• Ensomhet
• Stor impuls
• Depresjon
• Fysisk lidelse
• Personlighetsforstyrrelser
• Rusproblemer
• Traumatiske hendelser

Tegn på at noen har suicidale tanker:

• De viser ikke særlig bry for utseendet sitt
• Gir vekk ting
• Risikotagende atferd
• Store humørsvingninger
• Utsagn av håpløshet eller følelse av å være verdiløs («verdenen hadde vært bedre uten meg», «livet er verdiløst», etc.)
• Rusmisbruk
• Uvanlig besøk (for å si farvel)
• Liten interesse for aktiviteter de likte før

Hva skal du gjøre om du kjenner noen som er i faresonen?

Dersom situasjonen er livstruende, ringer du medisinsk nødnummer på 113. Om det ikke er livstruende, men ikke kan vente til legekontoret åpner, ringer du legevakten på 116 117. Legevakten har helsepersonell som er trent på å vurdere hvor alvorlig en situasjon er og hvor mye det haster. Dersom det ikke er livstruende og er innen legekontorets åpningstider ringer du de

.I disse corona-tider er det lett å føle seg ensom og er derfor viktig å ta godt vare på hverandre og seg selv i disse tøffe tider. Be om hjelp og spør andre hvordan de har det.