Tilbakemeldinger i høyere utdanning
Tekst: Marte Emilie Skjennem - Studentleder Kandidat 2020/2021 Foto: Malin Malmedal
God tilbakemelding, veiledning og muligheter til medvirkning en av komponentene som gjør oss til en bedre arbeidstakere i jobb. Tenk på det: Når du er i arbeid har du kollegaer og en sjef som gir deg tilbakemeldinger på arbeidet ditt, som veileder deg når du trenger hjelp, og er du uenig i det som blir gjort på jobben din har du mulighet til å si ifra om det. Er dere flere sammen om de samme meningene fører det ofte til at arbeidsstedet endres.
Studiebarometeret 2019 viser at Norske studenter er fornøyde. Vi er relativt fornøyde med praksis, vi er middels fornøyde med hvordan studiene er lagt opp mot arbeidslivet, og vi er tilfredse med vurdering og eksamen. Det vi derimot ikke er fornøyde med er tilbakemelding, veiledning og muligheter til medvirkning.
I min tid på HiØ har denne faktoren blitt diskutert på tillitsvalgtmøter, parlamentsmøter, i samtalene man har i kantina og av og til, blant de aller ivrigste, på fest. Det tyder på at dette er noe vi studentene er opptatt av. Å være student på en høyere utdanningsinstitusjon er ikke det samme som å være elev på videregående, jeg ønsker heller ikke at det skal være det. Men overgangen mellom vgs. og høyere utdanning oppleves som for stor av studenter som er vant til å få grundige tilbakemeldinger på oppgaver, få underveisvurdering og veiledning som sier noe om forbedringspotensial, – og som er vant til å ha en så tett dialog med lærerne sine at det de sier er med på å medvirke retningen undervisningen tar. Dette mangler vi i høyere utdanning.
Grunnene for lav tilfredshet er mange og sammensatte. Jeg mener uansett at HiØ har et forbedringspotensial. Psykisk helse henger ofte sammen med synet vi har på oss selv. Tror man ikke man er god nok, vil man trekke seg unna. Jeg kjente det på kroppen da jeg gikk 1. året mitt og fikk få tilbakemeldinger på hvorfor jeg aldri nådde høyere enn en D. Og jeg hører det fra andre jeg snakker med som opplever det samme. Det er mindreverdighetsfølelsen og usikkerheten man får av å ikke forstå hva man kunne gjort annerledes er kjip.
Uten veiledning og tilbakemeldinger underveis i studiet vil uteksaminerte kandidater ha vanskelig med å kjenne til eget ferdighetsnivå og dermed også prestere lavere i arbeidslivet. Ved å bedømme etter godkjent/ikke godkjent kan man heller ikke kartlegge forbedringspotensialer og avvik som er avgjørende i arbeid. F.eks. ved IT studiet der man skal kunne finne en effektiv algoritme eller i profesjonsstudier hvor man håndterer sårbare grupper. HiØ kan ikke skylde på at det er tilnærmet nasjonale tall dersom de ønsker å hevde seg som utdanningsinstitusjon.
Ved et Worst-case-scenario påvirker ikke veiledning, tilbakemelding og medvirkning kun studiekvaliteten, men det påvirker studentenes selvfølelse som kan virke inn på institusjonen totalt sett ved at man får høyere frafall og lavere gjennomføring av grader. Det påvirker også studiebyen fordi studentene velger å flytte bort fremfor å bli, som dermed fører til at studiebyene ikke kan utvikles i tråd med studentmassen.
Jeg mener at vi sitter sammen om løsningene. Studentene, skolens ledelse og lokalpolitikerne. De første stegene må tas lokalt. Det ville ikke vært så rart ettersom et av HiØs mål i strategisk plan for 2019-2022 er at «Studia våre er kjenneteikna av studentaktiv undervisning, god oppfølging og hyppige tilbakemeldingar undervegs i studiet». Formativ underveisvurdering må inn på planen. Studentene må føle seg hørt. Her har både studentpolitikere, forelesere og ledelsen et ansvar. God veiledning må på plass når man skal lose studenter gjennom utdanning og ut i arbeid. For man står jo ikke uten veiledning i arbeidslivet heller. Ja, det er kanskje mer tidkrevende. Men det vil gi studentene, oss, en følelse av at «Dette klarer vi SAMMEN»!
Kilder
Høgskolen i Østfold. (2018, 4.desember). Strategisk plan 2019-2020. Hentet 2.april 2019 fra https://www.hiof.no/om/styringsdokumenter-rapporter/styringsdokumenter/strategisk-plan-2019-2022.html
NOKUT. (2019). Studiebarometeret. Bachelorstudium i ingeniørfag-bygg. Hentet fra http://www.studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/256_byg/tidsserie
NOKUT. (2019). Studiebarometeret. Bachelorstudium i sykepleie, heltid. Hentet fra http://www.studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/256_byg/tidsserie
NOKUT. (2019). Studiebarometeret. Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (300 studiepoeng). Hentet fra http://www.studiebarometeret.no/no/student/studieprogram/256_byg/tidsserie
Wiggen, K.S, Øygarden, K. F, Bakken, P. & Pedersen, L.F. (2020). Studiebarometeret 2019: Hovedtendenser. (NOKUT Rapport 1/2020). Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2020/hoyere-utdanning/studiebarometeret-2019_hovedtendenser_1-2020.pdf
