Når du faller mellom to stoler- Krisepakken når ikke alle

Når du faller mellom to stoler- Krisepakken når ikke alle
Tekst: Marte Skjennem
Illustrasjon:  Malin Malmedal

Hva gjør man når man står mellom barken og veden? Med skjegget i postkassa. Faller mellom to stoler? Jeg kunne fortsatt med klisjeene, men jeg orker ikke. Jeg er for oppgitt.

Med regjerings nye krisepakke for studenter får «VI» nå 26 000,- ekstra i lån (!!!). Søknadsfristen for lånet er 15 april. Studenter som har krav på fult stipend og lån får også dette (27 550,-) utbetalt 15 april og må dermed kontrollere utgiftene ut fra denne ene utbetalingen. Men hva med oss som ikke lenger har krav på stipend og lån?

Som godt voksen student, har jeg det siste året vært avhengig av å jobbe ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Jeg er altså ikke en av de som Asheim og regjeringen tenkte på når de la frem krisepakken til studentene. I februar 2019 startet jeg i 50% jobb, samtidig som jeg samme studieår søkte nettstudier med til sammen 105 studiepoeng. Ja, jeg vet jeg tok en risk! Men jeg vet også at jeg har nok arbeidskapasitet. Fra august 2019 ble stillingen utvidet til 80 %. Jeg jobbet meg opp litt kapital og bestemte meg for at etter at kontrakten på engasjementet mitt gikk ut 31.12.2019 skulle jeg bo et par måneder i Frankrike for å lære språket jeg studerte. Som du sikkert har skjønt er jeg per dags dato ikke permittert som følge av Covid-19.

Fredag 13.mars satt jeg på et halvfullt fly, med en slags dommedagsfølelse, fra Charles De Gaulles til Gardermoen. Jeg hadde fulgt utviklingen nøye siden det første tilfellet med Covid-19 ble bekreftet i Bordeaux medio januar og skjønte at hjemreise var det beste alternativet. På dette tidspunktet tok franskmennene nokså lett på pandemien, i forhold til Norge som stengte Gardermoen for utenlandske besøkende 14.mars.

Planen min var jo uansett at jeg skulle hjem til Norge og jobbe igjen i april. Men situasjonen gjør jo det hele litt mer komplisert. Å skaffe seg en jobb midt oppi dette kaoset kan vel sies å være litt som å finne nåla i høystakken.

Nå sitter jeg altså her som student og skal fullføre 90 studiepoeng. Jeg har null inntekt og krav på null og nada. Hvor er logikken for at jeg som har jobbet jevnt og trutt og bidratt til samfunnet ved å betale skatt, ikke skal motta noe som helst av økonomisk hjelp? Det er flere som meg.

Studentgrupper ER mangfoldig. HiØ hadde i 2018 38,5 % studenter over 30 år. De fleste av oss jobber ved siden av studiene. Enkelte velger å ikke ta opp lån og stipend. Andre, som meg, har brukt opp årene med støtte fra lånekassen. Begge gruppene, som i alt utgjør 31 000 studenter, er avhengige av arbeid for å sikre en inntekt. Men vi er fullstendig glemt i krisepakken.  #dagpengenejegaldriså

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.