Hvorfor feirer vi Pride?

Det er 3. juni, og innblandet mellom alle poster om Johnny Depp og Amber Heard, Stranger Things, og alle andre populære nyheter nå finnes det drøssevis med poster i regnbuens farger og ordene ‘Happy Pride’.

Hvis du ser litt nøye etter, vil du se at flere selskap forandrer logoene sine til en med regnbuefarger, og noen steder vil du gå forbi kommunale bygg med Norgesflagget og Regnbueflagget flagrende side om side. Søker du opp ‘pride’ på Google, kommer det konfetti og flagg opp på skjermen.

Pride søkt opp på Google

Foto: Ida Bergh-Smith

Du kommer ikke til å unngå å merke Pride i Norge. Det er en måned for å feire rettigheter for alle mennesker, og å feire alles unike og fantastiske identitet. Men blant alle fargene, er det ikke alle som vet hvorfor vi feirer Pride, hvorfor vi gjør det i juni, og hvem som faktisk er pionerene bak feiringen.

Historien bak identitet og seksualitet er lang, og ikke alltid like kontroversielt som det er i dag. Denne artikkelen skal derimot ikke gå inn på denne historien, men heller historien bak selve feiringen av Pride i juni.

Blodbadet som skapte feiringen

Det hele starter i Greenwich Village i New York, Manhatten, og på en gay-bar som het Stonewall Inn. Det er 28. juni, 1969, og inn stormer en tropp med politi som arresterer klientell og ansatte i baren.

Bakgrunnen til raidet var at baren ikke hadde lisens til å selge alkohol, men det var på denne tiden i New York ulovlig å «gjøre homoseksuelle akter», og Stonewall Inn var en bar for homoseksuelle. Det var normalt på denne tiden at politiet raidet gay-barer.

Folk blir arrestert, og slått ned, og dette var ikke første gang dette hadde skjedd heller, så folk er naturligvis ikke veldig fornøyde. Stonewall hadde ikke blitt tipset om raidet på forhånd, så det kom som en overraskelse. Politiet hadde en fått tillatelse til å ransake baren for ulovlig alkohol, men når de kom inn arresterte de også de som ikke hadde kledd seg det som var sett som anstendig og kjønns-riktig. I tillegg tok de med personer de trodde hadde kledd seg «feil» i forhold til kjønn inn på toalettene for å sjekke hvilket kjønn de var.

Dette første til Stonewall-opptøyene, eller «the Stonewall riots» som det blir omtalt som på engelsk. I rundt en uke etter raidet samlet lesbiske, homofile og transpersoner seg i baren og rundt, og holdt opptøyer og protester. En politimann slo en lesbisk dame over hodet da han arresterte henne. Mens hun ble arrestert skrek hun til andre rundt at de måtte se og handle, som førte til at mange begynte å kaste alt de kunne finne av mynter, flasker, brostein på politiet.

På ettårs-jubileet til opptøyene, samlet folk seg igjen i gatene i det som ble den første Pride-paraden for å feire. “Say it loud, gay is proud” var det offisielle slagordet til paraden det året.

Opptøyene fortsatte som sagt i en uke, men innvirkningen denne uka hadde for videre arbeid på homofile – og alle andre legninger og kjønns – rettigheter var stor. Dette var ikke starten på arbeidet, men et stort steg framover, og førte til dannelsen av flere kjente organisasjoner i dag, som GLAAD i USA.

Stonewalls frontfigurer

Når vi snakker om Stonewall, er det også viktig å huske frontfigurene i denne bevegelsen.

Marsha P. Johnson, som svart og transkvinne, var en av frontfigurene i denne bevegelsen. Et av de mest populære bildene av henne viser henne smilende i en blomsterkrone og med en kopp i hånden, og hvis du var på Netflix i løpet av 2017, har du sikkert sett dette bildet. Hun var ikke bare en viktig figur i Stonewall-opptøyene, men i LHBT+ samfunnet i New York på den tiden.

Sylvia Rivera, en latinamerikansk transkvinne, og som sammen med Johnson var en av grunnleggerene av «Street Transvestite Action Revolutionaries» (STAR).

Man vet ikke navnene på alle som var på opptøyene, og det er store diskusjoner rundt «hvem som kastet den første steinen», men dette er noen av de mer kjente figurene.

Pride i Norge

I dag er Pride en stor feiring, med mange som går i parader og som deltar. Det har ikke alltid vært det. Da feiringene først begynte rundt 80-tallet, var det få som deltok, og mange som skjulte ansiktene sine i frykt for diskriminering.

I 2017 var slagordet «gå for meg», og folk ble oppmuntret til å gå for alle de som ikke kunne eller ikke turte å gå i paraden. Selv om feiringen er langt større nå enn den var før, viser dette at det fortsatt er en vei å gå.

Under har jeg skrevet opp noen viktige milepæler i Norge, som viser at arbeidet for LHBT+ personers rettigheter ikke bare «hører historien til».

Broen Studentavis om Pride

Vi må alle vise at det er greit å være annerledes. Alle har ulik identitet, og jeg synes ikke folk skal bli sett ned på bare fordi de er forskjellige. Jeg tror på en verden der alle er like verdifulle som alle andre. Derfor feirer både jeg og Broen Studentavis pride.

Anel Hadzic, Daglig leder for Broen Studentavis

Milepæler

1972: Homoseksuelle handlinger blant menn ble avkriminalisert

1981: Norge er det første landet i verden til å gi homofile et vern mot diskriminering og nedsettende omtale

1993: Homofile par fikk mulighet til å få et «registrert samliv»,, som var tilsvarende å gifte seg

2009: Homofile par får lov til å gifte seg i lik linje som heterofile par

2017: Homofile par får lov til å gifte seg i den norske kirke

Ønsker du å lese litt mer om dette? Her er kildene jeg har brukt:

Britannica.com: Stonewall Riots
History.com: Stonewall Riots
SNL: Pride
Arcticpride.no: En historie verdt å kjempe for – Stonewall 1969
SNL: homobevegelsen i Noreg
SNL: homofili