Feminismen hånd i hånd med Kvinnedagen 2020

TEKST: Irina Krastev (og Malin Malmedal) 
FOTO: Malin Malmedal

– Rørende appeller og oppmøte, men ironisk avslutning?

Gratulerer med vel overstått kvinnedag! I år ble det en regnfylt markering, likevel trosset omkring 150 mennesker været, for å gå i tog og lytte til appeller. Takk til alle som forberedte arrangementet, Haldens representanter for Rødt, Venstre, SV, MDG, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, FrP, Høyre, LO og Utdanningsforbundet. Takk til konferansier Anne-Helen Bakke (Venstre). Takk til alle appellanter! Tusen takk til Dr. Sondre Lindahl for henvisning til Mill og Richards, angående løsningen på dagsorden.

«hvilke kvinner er hvor?»

Feminismen går hånd i hånd med kvinnedagen. Begrepet feminisme er et ganske vidt samlebegrep, og innen internasjonal teori regnes det fire hovedretninger:

• Liberal-feminisme
• Kritisk feminisme
• Postkolonial feminisme
• Poststrukturell feminisme

Mer om disse finner du helt nederst i artikkelen. Men felles for alle retninger innen feminismen, er at de fremmer likestilling og rettferdighet for kvinner. Det har i senere tid blitt fokusert mer på ulikhetene innenfor problematikken ulike kvinner i verden opplever – spørsmålet «hvilke kvinner er hvor?» belyser dette. Det har gjennom historien vært kritisert at biseksuelle/lesbiske kvinners rettigheter har blitt holdt utenfor, samtidig har mørkhudede kvinner kritisert lyshudede kvinner. Hva slags temaer som skal ha dagsorden er altså diskuterbart. Feminisme impliserer kvinners utfordringer, men kvinner er like forskjellige som alle individer er, det eneste de trenger å ha felles er kjønnet: Problemet må derfor sees i sammenheng til datid og sted. 

Janet Radcliffe Richards trekker inn John Stuart Mills løsning på dette problemet, som feministene i løpet av det 20-århundret har glemt: Mill diskuterte i «Om friheten» om individualiteten mennesker måtte ta vare på, om friheten til å leve livet, ta egne valg, og tenke selv. Mill kritiserte generelt innvirkningen samfunnet kunne ha på å hindre den individuelle utvikling. Samtidig som han reflekterte hvordan dette skulle tilpasses nødvendigheten av en viss styring gjennom samfunnet. I andre verk drøfter Mill likestilling. Han påpekte de rettslige lovene som ga restriksjoner til kvinnene, og kritiserte den logiske bristen i argumentet for at det var naturlig for kvinner å ha den rollen: Hvis det hadde vært naturlig for kvinnene, ville ikke slike lover vært nødvendige.

Mill argumenter for at det unektelig er forskjeller mellom kvinner og menn, biologisk har de ulike kjønn. Og det å ha ulike kjønn, vil blant andre individuelle særegenheter, være med å forme ulike valg og hvordan man vil leve livet sitt. Og det er nettopp dette som er et veldig godt poeng, som nettopp argumenterer for likestilling på et helt annet nivå enn det feminismen gjør. Derimot velger feminismen å ha grunnargumentet at forskjellene mellom kvinner og menn utelukkende ER sosialt konstruert. Feminismen mener at hvis det ikke hadde vært tilfelle, så ville kvinner og menns rolle være låst til tradisjonelle mangelen på likestilling. Janet Radcliffe Richards ser at feminismen dermed ikke har lest Mill, for ellers kunne de ikke ha laget en slik tolkningsslutning.  Det er interessant drøfting, fordi det impliserer blant annet at feminismens kampsaker ikke burde være viktige bare fordi det er det gjelder kvinner. I praksis kan det blant annet assosieres med appellene som ble holdt på kvinnedagen i Halden: Arbeidsmiljølovens endringer og vold i nære relasjoner, påvirker begge kjønnene. Ja, for disse temaene ble belyst som dagsorden under årets appeller på Kvinnedagen i Halden!

Så hva annet var dagsorden for kvinnedagen i år? Hvilke saker engasjerer? I toget var det vedtatte paroler:  

• Solidaritet med verdens kvinner (dette    var hovedparolen i dag)
• Bekjemp vold i nære relasjoner – Styrk   krisesenteret
• Heltid som norm
• Sex uten samtykke er voldtekt!
• Pensjon fra første krone
• Stopp voldtekt av kvinner og barn som våpen i krig og konflikt!
• Likt arbeid, lik lønn
• Flere kvinner i lederstillinger
• Råderett over egen kropp
• Styrk arbeidsmiljøloven

Skylden ligger alltid 100% på voldtektsmannen

Celine Sva Gøperød (Halden ungdomsråd) tok opp en rekke viktige temaer, angående tvangsekteskap, om å bry seg om det som skjer med kvinner utenfor Norge, om retten til å bestemme over egen kropp. Om a manglende samtykke for sex består av flere ting enn bare det å ytre «nei». De fleste voldtektene begås av noen som kvinnen kjenner fra før av. I tillegg kritiseres kvinner ofte for å være delskyldig i voldtekten, med at hun for eksempel flørter, er lettkledd, har mange seksualpartnere. Gøperød påpekte at skylden ligger alltid 100% på voldtektsmannen. Og dette høres jo fornuftig ut? Det høres fornuftig ut hvis man ikke har fordommer inne. Gøperød trakk fram en rettssak der undertøyet til kvinnen ble lagt fram som bevis for at kvinnen var delskyldig, og hadde samtykket. I tillegg ba Gøperød oss å tenke oss om alle uraporterte anmeldelser for frykten ikke å bli lyttet til.

Krisesenteret kan oppsøkes direkte, det er anonymt og det er gratis

Linn Elisabeth Røkke Andersen fordømte vold og seksuelle overgrep i alt fra krig til nære relasjoner. Dette er noe som foregår til og med i Halden. Det er et samfunnsproblem. Hun påpekte at kommunen har som ansvar å sørge for at krisesenteret har et godt lavterskel-tilbud. Krisesenteret kan oppsøkes direkte, det er anonymt og det er gratis. 1/3 kvinne kommer til å oppleve vold i livet sitt. Det er gode poeng Andersen kommer med, men vi mener det er viktig å påpeke at menn også kan oppleve vold i nære relasjoner. Vold kan være både psykisk og fysisk. Det er et samfunnsproblem som kan ramme menn også.

Her finner du info, dersom du opplever vold i nære relasjoner: 
https://www.halden.kommune.no/tjenester/Sider/krisesenter.aspx

RING: ​​Stiftelsen Eva krisesenter tlf 69 18 74 74 / 918 51 771 

Cecilie Perez (Utdanningsforbundet) og Fereshteh Golparvar (Woman rights Kurdistan) holdt også engasjerende appeller. Perez påpekte blant annet at det ikke er en selvfølge at kvinnedominerte yrker ikke skal ha lønnsøkning. Et annet viktig tema var arbeidsavklaringspengene som var blitt kuttet fra 4 år til 3 år, i praksis innebærer det at det blir vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet.

Mer om endringene på reglementet for arbeidsavklaringspenger her: https://www.nav.no/no/person/arbeid/sykmeldt-arbeidsavklaringspenger-og-yrkesskade/endringer-i-reglene-for-arbeidsavklaringspenger-aap-fra-1.januar-2018

Golparvar er kurder oppvokst i Iran og opplevde forandringene revolusjonen i 1979 skapte; spesielt for kvinner: Hijab og underdanighet, for å nevne noe. Det er dessverre fremdeles mange kvinner som i andre land har langt mindre frihet enn det vi kvinner i Norge har. Det er noe som er verdt å dvele ved.

Malin Møller sto for kunstneriske innslag, og framførte nydelig blant annet en egenkomponert sang om søstre.

… ville minne oss på at «kvinne» uten «k» er «vinne»!! 

Helt til slutt kom det en modig kvinne frem, som egentlig ikke sto på planen. Hun hadde blitt utstøtt hele sitt liv, men ville minne oss på at «kvinne» uten «k» er «vinne»!! Mens hun talte, lå det en banner med «Solidaritet med verdens kvinner» foran henne. Den ble plukket vekk under talen hennes, alle bannere ble rullet sammen og fjernet. Folk som tidligere hadde stått og lyttet begynte å snakke og de fleste gikk. Så hvor langt har vi egentlig kommet? Når folk under talen hennes forlater stedet, står og snakker med hverandre, og arrangørene rydder bort sakene? Før vi kan vinne kampen for likestilling, må vi (kvinner og menn) huske å ta vare på hverandre!  

Kort oppsummert om de fire hovedretningene innen feminismen, som på ulike måter påpeker maktrelasjonene knyttet til kjønn:

• Liberal-feminisme: går ut på at rettighetene menn har utvidet til kvinnene. Herunder forandre lovene og institusjonene. At det er et viktig trekk for videre rasjonell menneskelig utvikling. Utfordrer ikke det epistemologiske fundamentet til liberalismen. Eksempelvis diskuterer Caprioli at det ikke fokuseres på hvordan forskjeller blir brukt til å skape samfunn som fremmer vold.
• Kritisk feminisme: Denne retningen er mer kritisk til den foregåendes tro til at makt er et sosialt gode, og ser mer til selve fundamentale samfunnsmessige endringer. Det knyttes til Marxistiske teorier spesielt siden økonomisk vinkling belyses. Dessuten at kjønn- og klasse-undertrykking er gjensidig avhengige.
• Postkolonial feminisme: Knytter mye av konteksten sin omkring kapitalismen, og kolonismens effekt til kjønnsrollen og kvinnen. Spesielt gjelder dette kvinner fra andre land enn vesten.
• Poststrukturell feminisme: Drøfter dyptgående angående hva som legges i begrepene, og at kjønnene består som mer enn biologiske. Og om fordommer som knyttes til identitetene som ikke fyller forventningene/fordommene knyttet til kjønnet sitt.