Den ekte historien bak Robert The Doll

Foto: Flickr, Michael Scranton

Oktober er snart over, og sommer-sola har nå takket for seg og gitt stafettpinnen
videre til høstregnet. Snart står også eksamensperioden for tur, men før vi kommer
så langt er Halloween like om hjørnet. Den perfekte tiden for skrekkfilmer, spøkelses
historier og andre overnaturlige ting. Derfor, før du leser videre.. Pop deg en bolle
med popcorn og ta frem pleddet. Så når du kommer tilbake, kjører vi på med den
ekte historien bak Robert the doll! viewer eller i denne settingen, reader discretion is
advised.

Ved første øyekast, ser Robert The Doll ganske så uskyldig ut. Dukken er nokså
stor, men med et vennlig utseende. Det er en gutt i en hvit og lyseblå skipper
unniform med hatt. Dukken har også en liten hund på fanget. Eksakt opprinnelse til
dukken vites ikke. Det man dog vet, er at sønnen i familien Otto; Robert Eugene
Otto, i 1904 fikk denne dukken i gave fra en av familiens tjenere. Legenden sier at
denne tjeneren var utøver av voodoo og svart magi, og at hun også var missfornøyd
med familien. Robert ble fort veldig knyttet til denne dukken, og snart var de
uatskillelige. Robert elsket faktisk dukken så mye at han ga den fornavnet sitt, mens
han selv tok mellomnavnet sitt, Eugene.

I starten var nok dette bare søtt, men det skulle ikke gå lang tid, før uforklarlige ting
skjedde. Både familiens tjenere og foreldrene hørte ofte lange samtaler fra rommet
hans, og stusset over at stemmene var så ulike. Enkelt ganger kunne man faktisk
høre høylytt krangel. Leker ble også ofte ødelagt, og møbler kunne fly veggimellom.
Eugene fikk også store raserieutbrudd, ofte helt ut av det blå, foreldrene hørte han
ofte skrike om natten, og han gikk aldri noe sted uten dukken. Hver gang noen stilte
spørsmål, hadde Gene alltid samme forklaring; nemlig at ‘’Robert gjorde det!’’

Eugenes foreldre fikk til slutt nok, og Robert the doll ble plassert på loftet. Eugene
ble sakte, men sikkert seg selv igjen, og dukken ble etterhvert glemt. Dukken ble
værende på loftet, helt til foreldrene døde, og Eugene arvet barndomshjemmet.
Eugene og Robert ble igjen uatskillelige, raseriutbruddene kom tilbake, skrikingen
om natten osv, osv. Da Eugene og kona døde, flyttet en ny familie med en 10 år
gammel jente inn i huset. Denne jenta ble Roberts nye eier, og det gikk ikke lange
tiden før jenta fikk akkurat samme symptomer som Eugene hadde hatt før henne.
Over tretti år senere, kunne hun fortsatt gi intervjuer, der hun fortalte at dukken var i
live og ønsket å drepe henne.

Dukken ble nok engang plassert på loftet. Og ettersom årene gikk, og nye huseiere
kom og dro, finnes de utallige historier om forbipasserende som meldte om rare
skygger i vinduet og en ondskapsfull, rallende latter. Beboere har også blitt angrepet
eller innelåst på loftet. En huseier våknet til og med, ved en anledning av at dukken
satt på sengekanten med et flir om munnen og en kjøkkenkniv i hånda. Etter dette
flyttet han, uten noen gang å vende tilbake til huset.

I dag bor Robert The Doll inne i et glassbur, på Fort East Matello Museum i Florida,
USA. Til den dag i dag, er Robert fortsatt en gjenganger på lister over verdens mest
besatte gjenstander. Og museumet har på sin side mottat utallige brev fra ulike
besøkende, der de melder om mystiske uhell etter å ha besøkt musumet. Mange av
disse ber om tilgivelse etter å ha tatt bilde av dukken uten tillatelse, eller at de har
tvilt på historien hans. Legenden sier nemlig at personer som ønsker å ta bilde av
Robert The Doll, må spørre høflig først. Om dukken gir tilatelse til bilde, sies det
nemlig at han tipper hodet til en side. Tar du da et bilde uten dette, sies det at
dukken vil forbanne deg og din famile.

Mange besøkende melder om å ha sett dukkens hode bevege seg, og
ansiktsuttrykket brått forandre seg. Mange av de ansatte har også funnet ham i rare
posisjoner om morgenen, med uforklarlig støv og skitt på skoene. Da Travel Channel
i forbindelse med filming til en episode av ‘’Mysteries at the musuem’’ var på
museumet, strevde de også med sviktende kamera og blank film. Kanskje var
årsaken at Robert gjorde det?

Nå vet du altså den ekte historien bak Robert The Doll, så får det om du tror på den
eller ikke være opp til deg. Det skal dog sies at i løpet av tiden jeg skrev denne
artikkelen, gikk lyset i leiligheten, og en ukjent kattunge sto utenfor døren vår da vi
skulle inn i sikringskapet. Så jeg vet ikke med deg, men jeg kommer i alle fall aldri til
å verken oppsøke museumet eller ta et bilde av denne dukken, sånn bare for
sikkerhets skyld. Filmen Child’s play (chucky), er foresten inspirert av denne
historien, og om du skriver Robert The Doll i søkefeltet på netflix, har de en samling
med 4 filmer, også inspirert av samme historie. Håper du syntes at dette var litt
interessant, ikke satt popcornet i halsen, og at du ikke drømmer om Robert The Doll i
natt. Happy Halloween.