Campus er igjen stengt
For nøyaktig ett år siden stengte landet ned, vi mistet friheten til å gjøre nøyaktig det vi hadde lyst til, og vi studentene måtte sitte på trange hybler og lese og følge digital undervisning.
Undervisningen vi hadde foregikk over zoom, og vi mistet nettverket og de trygge rammene vi hadde rundt oss. Livet ble rett og slett snudd på hodet.
I går kveld ved 21-tiden hadde Bent Høie igjen en pressekonferanse, som han, og Erna har hatt mange ganger før. Tidligere på dagen hadde byrådslederen i Oslo kommune pressekonferanse om nye tiltak i Oslo, men campusene skulle være åpne. Lettet pustet jeg ut, og tenkte «endelig noen som har skjønt det, endelig blir vi studenter prioritert» – så feil kan man ta. Klokka 21:00 kommer slaget i trynet, regjeringen og FHI har bestemt at campusene i Viken skal stenge innen klokken 12:00 dagen etter.
Igjen skal den gruppen i samfunnet som allerede har det vanskelig bli straffet, straffet fordi vi velger å ta en høyere utdanning. Ja for det er jo det vi blir? Vi har ikke samme jobbmuligheter nå på grunn av korona, ikke får vi støtte fra NAV hvis vi mister den lille stillingen vi har ved siden av studiene. Idag på Khrono står det en artikkel om at det er så få studenter som har søkt på krisepakken til studenter.. Men helt ærlig, ingen vil ha ekstra LÅN fordi de vil ta en høyere utdanning.. Studiene er viktig for meg, og mange, så viktig at jeg skal gå igjennom både ild og vann for å klare det, men akkurat nå ser det håpløst ut. Akkurat nå så er motivasjonen på bunn, jeg er en av de uheldige som har hatt digital undervisning siden 12 mars 2020, den lille motivasjonen jeg hadde er nå revet vekk, med campus åpent kunne vi møtes en liten studiegruppe med munnbind, eller jeg fikk sett noe annet en de fire veggene her hjemme. For helt ærlig selvom jeg bor i en privat leilighet med samboer og det hele, så savner jeg campus. Lars Petter vår rektor var idag i Khrono og utrykte bekymring, og fortalte at han ikke visste forskjellen på fritid og jobb. Helt ærlig, jeg vet ikke forskjell jeg heller – for alle dager er klin like.
Det er mange ensomme studenter der ute, og sikkert mange som har det værre en meg – men nå må regjeringen og politikerne prioritere oss studenter snart også – for vi er viktig, og vi er de som skal bidra til utviklingen i samfunnet.
Avslutningsvis så vil jeg si, kjære medstudenter, vi er inne i en kjip tid – husk ta kontakt med foreleser eller helsevesenet dersom du føler deg for sliten og lei, vi føler på det alle sammen, men det er viktig å ta den hjelpen man kan få. Vi er sterke sammen, og vi skal søren meg komme oss igjennom enda en runde med nedstengning..
Ta vare på hverandre.
