Årets minst feirede likestillingsdag

Årets minst feirede likestillingsdag
Fra fjorårets aksjon på 3.desember sammen med NHFU og Unge funksjonshemmede, tatt av NHFU.

3. desember, er FN-dagen for funksjonshemmede og markeres med flere digitale samlinger eller webinar rundt om i landet. 

– Jeg tror at dagen kanskje er årets minst feirede likestillingsdag, selv om den jo burde være aktuell for nesten en av fem nordmenn. Kvinnebevegelsen har bidratt til å gi menn, kvinner og ikke-binære rettigheter vi aldri ville fått uten kampen, så det er underlig at ikke flere funksjonshemmede, politikere og menneskerettsforkjempere får med seg hvorfor denne dagen er så viktig, sier Aurora Kobernus, leder av Funkisstudentene. 

Bilde av Aurora Kobernus leder av Funkisstudentene. Foto: Ivar Kvistum


Funkisstudentene er en studentforening for alle som er for likestilling av studenter med en funksjonsnedsettelse eller for pårørende som studerer på UiO. Vi i Broen studentavis ved Høgskolen i Østfold mener likevel dette er en viktig sak, derfor publiserer vi hos oss også!

– Inkluderingskampen handler også om identitetspolitikk og at alle skal kunne være trygg i sin egen kropp, men den kan ikke reduseres til å kun være det. Det er snakk om et reelt behov for å kunne få like muligheter som alle andre! Vi er ikke noens dugnad, vi er ikke noens håp, vi er ikke noens objekt som de kan gjøre som de vil med. Vi er en del av det norske folk og er Norges største minoritet. Det er ikke vi som er funksjonshemmede, det er samfunnet som reduserer oss til det. For svært mange har en funksjonsnedsettelse og klarer seg fint i jobb, eller hva Erna Solberg og Abid Raja? sier Kobernus spørrende.

Faktum er at: 

  • Ifølge SSB er det i 2020 17,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder som har en funksjonsnedsettelse. Tallene er høyere for den eldre befolkningen og det er litt mer usikkert hvor mange under 18 år som er det. 

– Dette betyr at funkiskampen, den felles likestillingskampen for funksjonshemmedes rettigheter, vil hjelpe rundt en av fem nordmenn og deres pårørende! påstår Kobernus.

  • Funksjonshemmede kan ikke reise hvor de vil, når de vil eller med hvem de vil. Det finnes omfattende regelverk, barrier og ulike grunner til hvorfor funksjonshemmede ikke kan dette. Det gjelder alt ifra eksempler på at bussjåfører nekter å ta med reisende som benytter seg av en rullestol, at noen har større behov for tilrettelagt transport (TT) enn det de får tilbud om, at kommuner har utreiseforbud da man ikke kan få nødvendig assistanse dit man skal, funksjonshemmede må varsle opp til flere døgn før de reiser med tog eller buss for å få muligheten til å få lov til å kjøpe billett, til at kollektivknutepunkt og stasjoner ikke er universelt utformet. Mange funksjonshemmede kan ikke klare å reise på ferie dit de vil på grunn av utfordringer med reise, økonomi, regelverk om trygdeytelser eller tilgjengelighet på destinasjonen de skal til og i mange tilfeller kan de ikke velge å ta kollektivtransport i stedet for fly. 

– 2 av 3 togstasjoner er ubrukelige, som vil si at det ikke er mulig å ta i bruk dem da de ikke er universelt utformet. Det er så mange hinder at bare fra man går ut av døra til man kommer på jobb kan man risikere å møte på flere former strukturell diskriminering og manglende tilrettelegging gjentatte ganger! Flere som har forsøkt å reise på interrail for eksempel med en rullestol har vist at det er unødvendig vanskelig og kronglete, mens det å fly samme strekninga kan løses mye enklere. Det vil si hvis man får lov til å bli med på flyet da – for det kan ikke mange funksjonshemmede bestemme selv om de ansatte på flyet tror man kan være en sikkerhetsrisiko, forklarer Kobernus irritert. 

  • Funksjonshemmede skades eller dør i trafikkulykker grunnet manglende universell utforming eller tilrettelegging. T-banestasjonene i Oslo er beryktet for å skape mange farlige situasjoner med “gæppen” hvor alt fra mindre til mer alvorlige ulykker skjer på grunn av denne. 

– Det burde ikke være nødvendig, men Norge må ha en nullvisjon på dødsfall og alvorlige ulykker av personer med funksjonsnedsettelse som er myke trafikanter eller i kollektivtrafikken, fortsetter Kobernus.

  • Før pandemien stod 100 000 funksjonshemmede uten arbeid, selv om de ønsket å arbeide og hadde prøvd å søke jobber. Ifølge Bufdir lever opptil 1 av 4 med en funksjonsnedsettelse på ytelser fra folketrygden som sin hovedinntektskilde. I følge SSB sin siste arbeidskraftsundersøkelse for 2020 er også kun 40,6 prosent av personer med en funksjonsnedsettelse i arbeid, som er en større tilbakegang enn for arbeidstakere uten funksjonsnedsettelse i samme periode. 

– Snakk om en uutnytta menneskelig ressurs, som heller har blitt tvunget til å leve på sparepenger, ulike NAV-ordninger eller bare kunne jobbe frivillig! Utbryter Kobernus.

  • Færre funksjonshemmede fullfører grunnskolen, videregående og tar høyere utdanning enn befolkningen i sin helhet. Mange funksjonshemmede får ikke gå på sin nærskole, da 80 prosent av nærskoler ikke er universelt utformet eller så er tilbudet på skolen de går på inadekvat. 64 % av funksjonshemmede fullfører ikke videregående. Om en person med en en funksjonsnedsettelse tar høyere utdanning har de 4,5 ganger så stor sjanse for å få jobb, ifølge tall fra Bufdir. -Dette er hvorfor det er så viktig at funksjonshemmede får god nok tilrettelegging og får samme mulighetene som den øvrige befolkningen, sier Kobernus.
  • Mange funksjonshemmede får ikke ha undervisning eller arbeidsspråk på sitt norske morsmål – tegnspråk. Tegnspråk er et norskt språk og må være tilgjengelig for å lære og bruke for de som trenger det. – Vi må bekjempe alle former for audisme, vidisme, funkisme og diskriminering og gjøre språket tilgjengelig! utroper Kobernus.
  • Politikere og byråkrater tar valg som påvirker funksjonshemmedes liv, uten å legge vekt på innspill fra de funksjonshemmede gjelder. Ett eksempel er ytringsfrihetskommisjonen hvor Norges store minoritetsgrupper er inkludert, unntatt funksjonshemmede. 
  • Færre funksjonshemmede eier en bolig og i både eie- og leiemarkedet er det få boliger som er universelt utformet. Eierandelen blant funksjonshemmede er på 10 %, mot 80 % i den øvrige befolkningen ifølge Veiviseren for bolig og tjenesteområdet. 

– Vi ser det samme gjelde i leiemarkedet vi studenter i stor grad deltar i, selv hos studentsamskipnaden i Oslo har man kun 6 boliger av de over 8271 boligene SiO eier, som er universelt utformet og hvor en som har en funksjonsnedsettelse kan bo sammen en partner eller et barn. Det er flaut og diskriminerende, konkluderer Kobernus.

  • Hele 15 % av personer med en funksjonsnedsettelse har ifølge Bufdir problemer med å endene til å møtes. 
  • Funksjonshemmede må få likestillingsverktøyet BPA og alle som trenger det skal få nok timer. En BPA er en assistent som har en funksjonsnedsettelse sine forlengede armer og bein og skal hjelpe personen å kunne delta i samfunnet, familien, det frivillige, politikken, på fritida eller med venner. Der det finnes barrierer som gjør det vanskelig å delta på lik linje skal en BPA kunne bidra til å gjøre barrieren mindre.

– Likevel opplever blant annet funksjonshemmede foreldre at kommuner truer om å sette inn barnevernstiltak om personen søker BPA, som jo skal være en avlastning man velger å disponere slik man trenger det, trekker Kobernus fram.

  • Det er en økning i antall rapporterte tilfeller av hatprat, vold og diskriminering av personer med en funksjonsnedsettelse eller av sammensatte forhold hvor funksjonsnedsettelse kan være en av forholdene.1 av 3 funksjonshemmede opplever hatytringer. Det at noen med en funksjonsnedsettelse blir angrepet bør tas som et angrep på oss alle. Funksjonshemmede har opp til 3 ganger så stor sannsynlighet for å bli utsatt for vold enn den øvrige befolkningen, i følge funn i boka Vold i nære relasjoner av Skjørten med flere, om man tar med sannsynligheten for vold fra fremmede, partnere og bekjente gjennom hele livsløpet. Funksjonshemmede er også i høyere risiko for å oppleve vold og overgrep i nære relasjoner fra en partner, noe FN har tematisert i sin kampanje 16 days of Activism om vold mot kvinner. Det at en partner er den som utfører hjelp og tilrettelegging i hjemmet kan gjøre at man er mer enn dobbelt så utsatt for at det begås overgrep. 

–Vi ønsker å leve trygge liv, men jo mer hjelp man får fra andre jo mer utsatt er man også for overgrep. Hva skal man gjøre når mange krisesenter i landet ikke engang er universelt utformede? kommenterer Kobernus kort.

  • Undersøkelser gjort av Unge funksjonshemmede og Likestillings- og diskrimineringsombudet viser at unge med funksjonsnedsettelser har blitt rammet hardt av smitteverntiltak og følger av pandemien. 6 av 10 har opplevd at et frafall av helsetjenester har forverret den psykiske og fysiske helsa deres, hvor flere opplevde helt eller delvis bortfall av nødvendig medisinsk behandling og oppfølging. 2 av 3 har fått redusert tilgang til helsetjenester. Halvparten av de som hadde vedtak på spesialundervisning i skolen fikk ikke denne og 1 av 3 har ikke klart å fullføre fag eller eksamen på lik linje med andre.

– For ikke å snakke om hvor utrolig mange former for overtramp funksjonshemmede og våre pårørende opplevde og fortsatt opplever under pandemien, sier Kobernus trist.

  • Norge har ikke inkorporert CRPD, som er FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter.  Norsk lov vil ved inkorporering vike dersom det er tvist på hvilken lov som er rett. CRPD vil gi rettigheter slik at mange av ovennevnte problemer kan løses, og kan de ikke det vil man ha rett til å klage seg gjennom det norske rettssystemet og så til menneskerettighetsdomstolen. 

– Hvordan kan vi kalle oss et likestillingsland når funksjonshemmede i Norge ikke har de samme rettighetene og mulighetene som funksjonshemmede i andre land? undrer Kobernus.

  • Regjeringens mange kutt i helse, velferd og omsorg er usosiale og rammer i aller største grad personer med funksjonsnedsettelse. Tiltak regjeringen har gjort er å fjerne brillestøtte for barn og kutte i fri rettshjelpsordningen, gratis fysioterapi, bilordningen for bevegelseshemmede, Husbankens finansielle handlingsrom har blitt innskrenket, folketrygden slik som med reduksjon av barnetillegget for uføre, kutt i støtten til arbeidsledige og innskrenking av AAP

– Bare for å nevne noen fantastisk usosiale kutt regjeringen har gjort samtidig som de snakker varmt om likestillingsløft og inkludering. Ikke minst er det usosialt og diskriminerende at regjeringen nekter å inkorporere CRPD som er uten tvil det som haster mest å gjøre, for alt annet vil jo kunne følge av konvensjonen når den er i norsk lov, presiserer Kobernus.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.